mandag 30. august 2010

Talents

I just read a friends blog about talents. I was inspired. Forgive me, Louise.

One normally has something one is good in.
Telling stories, drawing, cooking, quick-comments, lying, singing, logical sense, stealing, acting, intelligence, etc.

After watching especially Idol, when people who are horrible at singing, really do believe they are great, getting dragged out of the room, I start to wonder why they really think they're good.
Maybe that's the thing they're good at?
What if they had nothing they were better in, and got their dreams and.. well, possibilities shattered by the judges.
How do we really know we're good at something?
Do we really need to ask permission to be good?
And how come some are good at everything, and others can't do anything?

Why are there only certain people that are allowed to judge other people's talents in, say, singing? Fine, education, but do you have to be able to sing yourself, or do you just have to know every tone and note by heart, and be able to tell whatever note they hit when they sang that song in that refrain?
Is some of it hereditary? What if everything was? What if you ended up like your parents?

*Shiver*
I dread the day I become a nurse/doctor's secretary (no offence)
I dread the day I become a teacher (no offence)
I also dread the day I become a housewife. No, I certainly hope that talents and interests aren't hereditary.

Oh god. >.<

And on a completely random note, what is sexy about nurses? Please tell me! I would really like to know!
Grey's Anatomy can suck my none-existing balls. Wiping up excrements is not sexy!
Washing a fat man's sweat off is also not sexy.
Finding symptoms, can be a little hot, but I'm pretty sure that's the DOCTORS job.

4 kommentarer:

  1. Hehe, la oss begynne med det beste!
    Sykepleiere!
    De er heite for MENN fordi da skal kvinnene leke "doktor" med de og finkjemme hver eneste cm av kroppene deres.
    Det er hot for noen.
    Selv om vi er uenige, du og jeg.
    Og vi er best, så det er de andre som er merkelige.

    Nå, talenter.
    Man kan lage en gen vs. miljø diskusjon av det, men det gidder vi ikke.
    Både min pappa og min mamma er begge skrekkelige sangere, og gjett hva. Det er jeg og. Ufyselig sanger.
    Så jeg nøyer meg med å synge når jeg er alene ;)
    Men der igjen. Farfar var kunstner, en fantastisk en sådan. Og pappa liker vitenskap, men har kunnet tenkt seg å være sølvsmed.
    Men det trenger ikke å bety noe.
    Moren min er New Age og har gjort imponerende arbeid som selger.
    Og pappa har realfagshode.
    Jeg har ingenting av overnevnte.
    Livet er hva du gjør det til.
    Uansett hva du vil bli flink til, så er det et lite triks.
    The clue, ducky darling, is in practise.
    For å si det på godt norsk.
    Øve øve øve.

    SvarSlett
  2. Hehe, jau. Ikke så veldig mye mer å si om den saken... X)
    Men jeg syntes ikke du er en ufyselig sanger, kjære deg :) helt greit stemme har du :)

    og DÆVEN å mye du skreiv! :P

    SvarSlett
  3. Hahaha, jeg vet! Tenkte på det da jeg så innlegget, men fant ut at å skrive enda en kommentar virkelig ikke gjorde seg :P

    SvarSlett